Fridtjof Nansen var en mann med mange interesser. Denne nysgjerrigheten gjorde ham i stand til å skaffe seg viktig innsikt på mange ulike områder. Mens han først arbeidet som forsker innen biologi, og banet vei for en viktig utvikling innen nevrologi, ble hans ulike ekspedisjoner i Nord-Atlanteren senere svært godt kjent. Han sparte ingen utfordringer i sin søken etter ny kunnskap.
I de senere årene av sitt liv arbeidet han som diplomat for Norge i London. Deretter ble han høykommissær for Folkeforbundet og engasjerte seg i arbeidet med å hjelpe statsløse flyktninger. Nansenpasset, oppkalt etter ham, skapte en betydelig forbedring for de berørte menneskene, og han fikk Nobels fredspris i 1922 for sitt engasjement for flyktninghjelp.
Så til tross for den store historiske avstanden i hans levetid, står han for bærekraft, fremtidsrettethet, demokrati og åpenhet mot verden på en spesiell måte som et symbol på vår forståelse av en god lærings- og skolekultur.